Please Prøv retuiteado
Dette er trolig den drøyeste rolleblandingen i norsk elite for øyeblikket.
Marte Ingul kombinerer å være AP-politiker, regjeringsrepresentant og «konserndirektør for myndighetskontakt» (les: sjefslobbyist) i Amedia – et av Norges mektigste medieimperier.
Amedia eier over 100 aviser i Norge. Jobben hennes er å lobbyere for Amedias interesser inn mot regjeringen. Samtidig sitter hun i denne regjeringen – nå i et av de høyeste vervenesom statssekretær. Da er det kanskje ikke så rart at Amedia er det konsernet som får mest pressestøtte i Norge? Ingul har flere ganger hoppet frem og tilbake mellom rollene som Amedia-lobbyist og Arbeiderpartiet-politiker.
Amedia er den største pressestøttemottageren i Norge. De får godt over 100 millioner kroner i året! Dette til tross for at de som mediekonsern har enorme og åpenbare konsernfordeler og stortdriftsfordeler.
Dette er med på å motvirke hele poenget med pressestøtten, nemlig å stimulere til mangfold, konkurranse og ulikhet i mediene. Nå ser vi at pressestøtten heller konserverer en modell der Amedia for alltid vil være størst, med mulighet til å kjøpe opp alle konkurrenter, og uten å bli utfordret.
Nå kjøper de medier i stillhet. Fordi de er flaue over å eie så mange aviser.
Men det er ikke rart denne modellen konserveres når Marte Ingul sitter i begge stoler. Både den som gir (regjeringen) og den som tar (Amedia).
Jeg klandrer INGEN for å mistenke regjeringen og Amedia for korrupsjon. Sorry, men dette er Amedias og regjeringens problem. Det kan enkelt unngås – blant annet gjennom å ikke hoppe på slike svingdørmuligheter som ødelegger for troverdigheten til hele pressen som institusjon.
Det er åpenbart rasjonelt at Amedias pressestøtteorienterte forretningsmodell bør få fratrekk for nettopp konsernmodellen sin. Fordi konsernmodellen gjør så alle disse 100 mediene blir likere hverandre.
Alle bruker samme publiseringssystem.
De deler på journalister.
Har prikk lik layout.
Deler innhold med hverandre på tvers av forsidene.
Flere av disse avisene deler til og med den samme redaktør.
Det er helt opplagt for alle andre enn dem som jobber i Amedia og lignende mediekonserner at konsolideringen i norsk mediebransje, svekker mangfoldet, og gjør mediene likere.
Men regjeringen ser for øyeblikket ikke dette. Kanskje fordi Amedias sjefslobbyist sitter i begge roller?
Nå er hun statssekretær i regjeringen, og former politikk. Hun har naturligvis fått permisjon fra Amedia til å gjøre dette. «I morgen» er hun tilbake i Amedia. Dette synes jeg er fryktelig rotete og kritikkverdig.
subjekt.no/2026/03/26/mar…
Norsk
