Stephen J M Sollid

Pyotr Nikolayevich Krasnov (Russian: Пётр Николаевич Краснов; 1869 – 17 January 1947), also known as Peter Krasnov, was a Russian military leader, writer and later Nazi collaborator. Very fitting ... #Krasnov

SAVE THE DATE: 2-4 June 2025 #EMS2025 will take place in Stockholm, Sweden at the waterfront congress centre. The congress will feature a variety of presentations, workshops, and networking opportunities. More details will be released soon. We hope to see you there!

A date has been set for the second International Critical Care Paramedics Group Online Symposium in January 2025. Crit Care Paramedics from across the world will be telling their story! Watch this space!! @ACParamedicine @ParamedicsUK @monash_para @PAC_Paramedic

@EnnySolli @C_Askenberg Christian var en god kar! Alt for tidlig borte, alt for tidlig taus. Han vil bli sterkt savnet. ❤️

Our prehospital simulation study is now avalible at journals.sagepub.com/doi/10.1177/23… and the poster is at poster display 903 at #ESOC2024 @ESOstroke @ParaNASPP @ECSandset @buggulus @MGuterud @kannelanne1 @Luftambulansen @OsloMet @Oslounivsykehus

@felixfeatures Var mer usikker på om jeg så bygningen siden den var så godt kamuflert 😂 Og takk, kan jo plutselig dukke opp behov for litt fotografering.

@felixfeatures What building?

Estonia has successfully stopped a hybrid operation by Russia's security services on our territory. We know the Kremlin is targeting all of our democratic societies. Our answer: be open and reveal their methods. This is the way to deter harmful actions and make us resilient.

Baseless optimism is a form of self-deception, it is demobilising us. How can we expect to convince the public to spend more on defence, take a stronger stance against Russia and support countries on the eastern flank if leaders won’t admit there is an urgent need? 🧵

Lytter til intervju av Erik Fosse på #NRK, tre dager etter at han kom hjem fra Gaza. Sober og ydmyk, men tydelig, solid og trygg. En kollega det er lett å se opp til!

When you as a civilised nation find it acceptable, even praiseworthy, that your army attacks the enemy disguised as health care providers, you have lost a core value and the right to call yourself civilised.

det er jo dermed ikke E24 som avslørte denne saken, som jeg fikk inntrykk av i begynnelsen - det var en helt vanlig person på twitter dette har skjedd før altså, men som oftes skal man jo bare være happy for at mediene løper med saken din og ikke lage noe fuss

Den første "norske" astronauten er fra Toten, bare så det er sagt.

7/7 Så her står vi, påminnet om at akademisk integritet ikke alltid står like høyt i kurs som vi blir ledet til å tro. Fusk og plagiat er ikke annet enn ubetydelige sosiale konstruksjoner, det som er reelt er konsekvenser. Konsekvenser kun noen få er immune mot. Tenk på studenten som ble beskylt for selvplagiat, først utestengt fra studiet, så tatt til Høyesterett av en utdanningsminister som burde hatt mottoet “Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør”. Kanskje det er på tide at de som skal stå for læring og integritet, begynner å lære litt om integritet?

6/7 Sandra Borchs søken etter ‘inspirasjon’ var ennå ikke over. Hun falt pladask for en masteroppgave fra UiO (2005), med tittel: “Sikkerhetsregulering i Norsk Petroleumsrett: Om kravet til restitusjon og hvile, med særlig vekt på samsovingsproblematikken”. Bemerkelsesverdig lik hennes egen, og en fantastisk kilde til ‘inspirasjon’ for Sandra Borch. Faktisk var omfanget av denne ‘inspirasjonen’ så betydelig at den neppe lar seg dekke her. Men Utdanningsministerens favorittdel skal vi få plass til: Et avsnitt så inspirerende at Utdanningsministeren ikke bare ordrett adopterte forfatterens personlige mening, men også forfatterens skrivefeil. Bare Synd Sandra Borch nok en gang glemte kreditering…

5/7 …Dessverre blekner inntrykket raskt når man husker tilbake til hennes tidligere ‘inspirasjonskilde’ fra side 9, masteroppgaven fra UiB (2012), også med henvisning til side 244 i Petroleumsloven. Ved å sammenligne nøyaktig samme tekst hvor Sandra Borch i 2014 refererer til (Hammer et al., 2009) med UiB masteroppgaven (2012), blir man vitne til et uforklarlig mønster. Det kan nesten se ut som om utdanningsministeren refererte til feil kilde, men det er jo åpenbart bare en tilfeldighet, eller hva?

4/7 Den unge politikeren ivrig i skrivingen, allerede på side 17. Her startet Sandra Borch å vise økt bevissthet om betydningen av henvisninger i teksten. Det var imidlertid fortsatt rom for forbedring, spesielt i referanselisten, som bar preg av at hun hverken kunne alfabetet eller forskjellen på for- og etternavn. I dette avsnittet henviser hun til Petroleumsloven (Hammer et al., 2009) side 244. Ved første øyekast kunne det faktisk virke som om Borch hadde gjort en anstendig jobb....

3/7 Den fremtidige utdanningsministeren raste videre, og ordene syntes å bare falle ned på papiret av seg selv! Denne gangen kom hun helt til side 9 av 51. Men igjen var ny ‘inspirasjon’ medisinen hun trengte for å fortsette. Denne gang vendte hun snuta mot Bergen, en masteroppgave fra UiB, publisert i 2012 sto på menyen. Noen vil kanskje kunne si det er bemerkelsesverdig at Sandra Borch gjentatte ganger finner veien til andres arbeider for ‘inspirasjon’ uten å gi tilstrekkelig kreditering, kanskje noen til og med ser et mønster? For mitt vedkommende bryr jeg meg ikke, for i en verden hvor ‘inspirasjon’ blir til ‘innovasjon’ trenger vi en utdanningsminister som kjenner triksene – I akademia, som i politikk, teller det å tenke stort, ikke å tenke nytt.

2/7 Sandra Borch, engasjert i skriveprosessen, kom hele tre avsnitt videre, før hun fikk behov for ytterligere ‘inspirasjon’. Fortsatt på side fem, fremdeles i masteroppgavens innledning, men ironisk nok var hun nå kommet til underkapittelet «1.3 Regelverket og rettighetshavergruppens ansvar». Denne gangen vendte den unge Sandra Borch blikket mot en ny kilde for ‘inspirasjon’. En masteroppgave levert et knapt år tidligere, i 2013. Skrevet av to studenter ved UiS. I dette tilfellet kan det se ut som om utdanningsministeren tok seg friheten til å ‘låne’ elementer, men uten å gi den nødvendige anerkjennelsen hun er så opptatt av i dag. Jeg syns det er flott at utdanningsministeren som en gang tok ‘inspirasjon’ i andres arbeid, nå leder an i kampen mot fusk – Et skoleeksempel på at teori og praksis ikke alltid går hånd i hånd.

🧵1/7 En smule provoserende at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch tar en student til Høyesterett for selvplagiat, eller hva? Akademisk integritet under lupen: Gransking av Sandra Borchs akademiske fortid «Forskningsetisk sett, er plagiat noe av det mest alvorlige du kan gjøre» uttalte Helene Ingjerd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene, til Dagsnytt 18 den 16. januar. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch var fraværende i sendingen, men heldigvis hadde vi Marit Knutsdatter Strand, første nestleder for utdannings- og forskningskomiteen som stedfortreder. Marit Strand hadde knapt satt seg til rette i studio før hun uttalte: «Vi skal ha høy tillit til at folk som har tatt høyere utdanning er troverdige og har gjort en god jobb og har bygget seg opp kunnskap på ærlige og redelige måter!». Til den plagiat-beskylte studentens ‘hell’ var Sandra Borch generøs nok til å spandere kostnadene av å bringe saken til Høyesterett. Kanskje ministeren mimret tilbake til sin egen studietid. Hvordan det var å studere rettsvitenskap på UiT, følelsen ved å levere masteroppgaven våren 2014 og de nervepirrende ukene før den endelige karakteren ble satt. Kanskje det til og med slo henne: «Kunne jeg blitt anklaget for fusk i dag?» Det var tilbake i 2014 at den travle, ambisiøs politikerspiren Sandra Borch satt seg ned for å komprimere hele sin skolegang ned til en siste oppgave, hennes magnum opus, masteroppgaven: «Sikkerhetsregulering i norsk petroleumsrett: Ivaretakelse av HMS-forpliktelser i rettighetshavergruppen på norsk sokkel». 1) Skriveprosessen viste seg kjapt å bli mer utfordrende enn først antatt. Sandra Borch hadde knapt kommet til side fem, før hun følte behovet for litt ‘inspirasjon’. Den fant hun i rapporten «Tilsynsstrategi og HMS-Regelverk i Norsk Petroleumsvirksomhet». Med omhu formulerte hun teksten på sin helt unike måte, slik at direkte sitater fra rapporten skulle bli ‘unødvendig’. Likevel, bare for sikkerhets skyld, inkluderte den fremtidige utdanningsministeren en URL, strippet for all annen informasjon enn (Sist sjekket 20.03.2014). Lenken ble gjemt helt nederst i masteroppgaven og ledet til den omfattende 161 sider lange rapporten hun lot seg inspirere av. Noen vil påstå dette forsøket på å omgå direkte sitering kan skape en interessant diskusjon rundt akademisk integritet. At Borch beveget seg inn i en ‘gråsone’. Jeg tenker vi får tilgi utdanningsministeren for en liten snarvei – For i akademia som i politikk, er det tross alt tanken som teller, ikke sant?