En industriell, insisterende lyd varslet om slutten. Linen som røk. Boken som brant opp. Drømmen som våknet til sin egen realitet. Ivar som var - og er.
*Slutt*
Det ville bli et diktomisk kaos. Flere gjester stimlet til. En kvinne i grønn kjole pilte forbi ”Fallende regn” og ga kaffeautomaten ordre om å produsere mocha latte.
Til nød kunne han begynne å spise av den andre delen av boken, men det ville være å bryte med den opprinnelige planen. Like dumt og umulig virket det å anskaffe en ny bok.
Hver mandag i lunsjen satte han av fem minutter til å oppdatere søvnloggen sin; det var en sort skinninnbundet sak som veide mindre enn den ga uttrykk for når den hvilte urørt på toppen av kaffemaskinen.