Foppa Forsberg

Så rart. Er det noe feil med tv-kanalene våre?

Fredrik Græsvik mener journalister er smartere enn folk flest og at man derfor bør stemme som dem. Mediene er grønnere, rødere, mer urbane og progressive enn folket – systemkritikken er nær fraværende. Jeg har dypdykket i tallene og analysert hva journalister stemmer. Konklusjonen gir en forklaring til hvorfor den systemkritiske høyresiden opplever at deres perspektiver mangler representasjon, at de føler seg misforstått, karikert, oversett eller sensurert. Jeg har standardisert tallene fra årets Medieundersøkelse til samme format som vanlige meningsmålinger og sammenlignet dem med et vektet snitt av målinger fra april og mai (7,2k resp, nat.rep, feilmargin ±1,1pp). Resultatet er slående: - Ap, SV, Rødt og MDG får samlet 70,1 prosent blant journalister - Mer enn en tredjedel av landets journalister stemmer på klimapartiene SV, V og MDG, mot bare 13,9 % i befolkningen. MDG og Venstre alene får kun 8,6 % i befolkningen, men hele 23,8 % og nær en firedel av alle journalister - Folket stemmer FrP rundt 5,5 ganger oftere enn journalister - Samtlige systemkritiske partier er ekstremt underrepresentert, både for journalister og redaktører Høyresiden måles ekstremt svakt hos journalister, men forskjellen er ikke like tydelig hos konservative Høyre og KrF. Fraværet ligger ikke først og fremst i tradisjonell borgerlighet, men hos den systemkritiske høyresiden: FrP er nesten borte. Senterpartiet er også svakt representert, med en mer enn halvert 2,5 prosent blant journalister mot 5,5 prosent i befolkningen. Kategorien «Andre» står dessuten på 0 blant journalister, mot 2,9 prosent i befolkningen. Disse tre velgersegmentene inkluderer i dag bevegelser som samlet sett i ulik grad representerer systemkritiske, nasjonalkonservative, populistiske, klassisk liberalistiske, desentraliserte eller anti-etablissement-orienterte velgere. Nettopp de miljøene mediene uforholdsmessig omtaler, analyserer og dekker i negativ kontekst. På motsatt ende overrepresenterer Ap med 31,3 prosent blant journalister, mot 21,7 prosent i befolkningen. Det er imidlertid MDG, Rødt, SV og Venstre som spesielt skiller seg ut: - MDG får 15,0 prosent blant journalister - mer enn tre ganger så stort i journaliststanden som blant velgerne generelt - Rødt får 13,8 prosent blant journalister mot 7,7 prosent i befolkningen. Partiet er nær dobbelt så sterkt i journaliststanden som i befolkningen - Også SV er nær dobbelt så sterkt representert blant journalister Samtidig kan ikke redaktørene blandes direkte sammen med journalistene. De skiller seg ut fra sin bemanning på flere måter – når partitallene standardiseres, viser redaktørene en annen type skjevhet: Redaktørene fremstår ikke like ytterliggående røde eller grønne som journalistene, men mer establishment-orienterte mot spesielt Ap og Venstre, og dels Høyre – partier som oppleves som tillitstro til styresmakter, teknokratiske, akademiske og elitistiske. Strømninger som oppleves som strake motsetninger til deres like underrepresenterende systemkritiske høyrefravær, som skiller seg enda mer tydelig ut blant redaktørene enn journalistene. Samlet sett er tallenes tale en ekstrem skjevfordeling mot grønne, røde, progressive og urbane verdipartier, gjerne med klima øverst blant fanesaker. Pressen er ikke bare er mer venstreorientert enn befolkningen, men har en helt annen politisk og verdimessig sammensetning enn landet den skal dekke. Og aksen skilles best på systemkritisk vs. tillitstro. Pressen får dermed et ironisk paradoks: Maktkritisk rolle, systemtro politikk. Mediene omtaler seg som en maktkritisk institusjon med et særlig ansvar for å stille spørsmål og sette kritisk søkelys ved styresmakter, etablerte sannheter og politiske eliter. Tallene tyder derimot på at norske medieaktører politisk er langt mer på linje med maktens verdier enn med dem som utfordrer den.

Sjokk at det er disse parasittene som er først ute... igjen!