4123456789

Når folk flytter til Norge, er det ofte for permanent bosetting i en av verdens mest generøse velferdsstater. Da er det ikke bare hyggelig om de lærer litt norsk etter hvert. Det er en forutsetning for at samfunnet skal fungere. Vi trenger folk som kan jobbe, forstå lover og regler, delta i arbeidslivet og ikke minst, klare seg uten offentlig støtte over tid. Å sammenligne en pensjonist på Costa del Sol som drikker sangria og leser VG, med en 25-åring som skal leve her i 50 år på norske støtteordninger blir bare tullete!

Jeg synes det er interessant at mange nordmenn tilbringer store deler av året i Spania uten å snakke særlig spansk, uten å lese spanske aviser og uten å delta særlig mye i spansk samfunnsliv. De fleste av oss tenker ikke at det gjør dem til dårlige mennesker eller at de ikke hører hjemme der. Samtidig forventer vi ofte langt mer av mennesker som kommer til Norge. Jeg mener selvfølgelig at folk som flytter hit bør lære norsk og delta i samfunnet. Men jeg tror også det er nyttig å minne seg selv på at integrering er en prosess som tar tid, og at mennesker har flyttet mellom land, kulturer og språk i århundrer. Kanskje er virkeligheten litt mer nyansert enn slagordene i kommentarfeltene.

Det er en fin og behagelig tanke, men den halter ganske kraftig. Forskjellen er at nordmenn i Spania stort sett er pensjonister eller velstående som betaler for seg selv, bor i egne boligområder og ikke krever at spanjolene skal tilpasse seg norsk kultur, mat, religion eller språk. De legger heller ikke beslag på spansk velferd, skoleplasser eller sosialhjelp i nevneverdig grad.

@MagneBjella Å bare si “vi trenger flere folk” uten å adressere hvorfor nordmenn får færre barn, og hvorfor vi ikke får nok av de rette folkene inn, blir litt for overfladisk. Dette er et sivilisasjonsspørsmål, ikke bare et SSB-rapport-spørsmål.

Norge mangler ikke først og fremst penger. Norge mangler folk. Den store utfordringen de neste 20–30 årene er ikke om staten har råd til helse og omsorg. Utfordringen er om vi har nok sykepleiere, helsefagarbeidere, leger og omsorgsarbeidere til å utføre jobben. Derfor handler framtidens velferdspolitikk like mye om arbeidskraft som om økonomi. Det er dette SSB peker på når de beskriver utfordringene i helse- og omsorgssektoren fram mot 2050.

Ekte trusler og vold er uakseptabelt og bør håndteres hardt av politiet. Men denne typen tekster bidrar sjelden til å skille mellom kriminalitet og berettiget, hard motstand. Resultatet blir ofte et vagt moralsk press mot sterk ytring snarere enn en ærlig diskusjon om hvorfor tilliten til politikere er lav.

Norske politikere blir hetset og truet. Sånn skal vi ikke ha det i Norge. ❤️ I dag kom en rapport fra Politihøgskolen om hets og trusler mot norske rikspolitikere. Bildet forskerne tegner er ikke positivt: – Over 70 prosent av politikerne sier de har opplevd hets eller trusler – 40 prosent har vært utsatt for alvorlige hendelser, som for eksempel skade eller vold mot seg selv eller andre de er glade i – Og om lag 1 av 5 sier at trusler og hets gjør at lar være å uttale seg om kontroversielle saker eller temaer Og det er dette som er problemet: Om folk opplever hets, trekker de seg fra politikken. Vi mister viktige stemmer i samfunnsdebatten. Og det blir vanskeligere å rekruttere folk til politikken. Det er alvorlig! Demokratiet vårt avhenger av at alle engasjerer seg. Uavhengig av kjønn, hudfarge eller legning. Vi må tåle å være uenige i sak, uten å hetse eller hate. Vi kan bedre, Norge! 🇳🇴

Trusler og oppfordringer til vold skal tas på alvor og politianmeldes. Men å kreve at politikere skal møte mindre motbør og sterkere beskyttelse mot ubehagelig kritikk er en klassisk maktelite-reaksjon. Demokratiet styrkes ikke ved å tynne ut ytringsfriheten til fordel for de som styrer.

Les dette fra Sykepleierforbundets leder Lill Sverrresdatter Larsen 👇👇 «Hørte du NRK i morges om hets mot politikere? Dette er min hyllest til politikerne. Til de som har rekt opp handa og sagt: «Jeg vil bidra.» Bidra til å gjøre samfunnet bedre. Bidra til demokratiet vårt. De som skal tåle konflikter, meningsbrytning, debatt, maktkamper, kamelsvelging og hestehandler. De som skal forstå innmari ulike kunnskapsfelt, ta beslutninger på ufullstendig grunnlag og helst aldri trå feil. Men de tåler ikke alt. Og om de ikke lenger tåler, da bryter demokratiet vårt sammen litt etter litt. «Politikerne». Jeg bruker begrepet selv. En diffus masse mennesker som skal stå til ansvar for alt og ingenting. Lokalt i kommunene, i fylkene, på Stortinget og i regjering. «Dette er politikernes ansvar», har jeg selv sagt og skrevet mange ganger. Og jeg mener det også. Når du rekker opp handa og sier ja til politikk, så tar du på deg et stort, viktig og riktig ansvar. Noen ganger et helt grenseløst ansvar. Utenfor arbeidsmiljølovens normale vern for arbeidstid, ferie og overtidsbetaling som resten av oss tar som en selvfølge. Og alltid med følelsen av at du burde gjort mer. Det ansvaret må vi applaudere. Og vi må sikre at folk fortsatt tør å ta det. For politikere skal aldri tåle den hetsen, hatet og faenskapen som nå vrimler i kommentarfelt overalt. Tenk deg at du gjør jobben din, og kanskje også stiller opp på dugnad i lokalsamfunnet. Hvordan hadde det vært om noen sneik seg tett innpå deg på nærbutikken for å si: «Du skulle vært halshugd.» Eller: «Du er den verste i jobben din. Jeg håper du får kreft.» Hva i herrens og djevelens gode og vonde navn er dette for noe? Om jeg skriver noe på Facebook om helsepolitikk, så kan du være trygg på at det kommer mengder med kommentarer som rakker ned på Jonas Gahr Støre og Jan Christian Vestre. På andre siden kommer det like mye grums om FrP uansett hva saken handler om. Og når NSF deler hyggelige hilsninger fra politikere på sykepleierdagen 12. mai, så må vi bruke dagsverk på å moderere kommentarfelt framfor medlemsrettet arbeid. Igjen: Det er ikke uenighet som er problemet. Du kan være så uenig du bare vil. Det er hele poenget med demokratiet. Men trusler, hat, avhumanisering og ren faenskap? Det er uhørt. Og opprørende ugreit. Og akkurat om minister Vestre, som i mitt kommentarfelt alltid får de verste meldingene. Han, i likhet med flere andre ministre og politikere jeg har kjent gjennom årene, er lydhør, kunnskapsrik, arbeidsom, nysgjerrig, kjapp og tåler uenighet godt. Han sier: «Dette vet jeg ikke nok om. La meg undersøke.» Noen ganger blir det endring. Andre ganger ikke. Men da får jeg argumenter tilbake på hvorfor. Prøv samme redelighet i kommentarfeltets sannheter. Så til neste gang jeg poster noe her, hjelp meg å ta ansvar for trygghet. Vi må sikre at politikere, uansett parti, kjønn eller personlighet, er trygge nettopp fordi de har tatt ansvar og gjør en dugnad for demokratiet vårt. Jeg har ryggen deres politikere. Er du med meg?»

Men dette er en halvsannhet som skjuler det reelle problemet. Det er ikke eierskapet til vannet som er hovedspørsmålet, det er hvem som får bruke den fleksible, regulerbare fornybare kraften, til hvilken pris, og med hvilke konsekvenser for det norske samfunnet. Norsk vannkraft er ikke en vanlig vare. Den er unik fordi den er raskt regulerbar, nesten 100 % fornybar og gir stabilitet i et ellers væravhengig europeisk kraftsystem. Når du prioriterer å selge store volumer via kraftmarkedet eller direkteavtaler til datasentre,Google i Skien opp mot 240 MW+, Deutsche Bahn via Statkraft fra Mågeli og andre, så betyr det at denne kraften ikke er tilgjengelig for norsk industri eller husholdninger på samme måte.

Truls, her hopper du over et ganske viktig faktum: Norge har ikke solgt vannkraften sin til Google eller Deutsche Bahn. Norsk vannkraft er fortsatt i all hovedsak eid av stat, fylker og kommuner. Konsesjonssystemet og hjemfallsretten sørger nettopp for at kontrollen over ressursene forblir på norske hender. Google eier ikke norske fossefall. Deutsche Bahn eier ikke norske vannmagasiner. Det vi diskuterer er hvordan kraften skal brukes. For meg er det naturlig at kraften bidrar til arbeidsplasser, digital infrastruktur, industri, transport og verdiskaping i Norge. Det er også verdt å huske at internett, skytjenester, kunstig intelligens, digitale helsetjenester, nettbanker og offentlige tjenester ikke eksisterer uten datasentre. Når nordmenn bruker slike tjenester hver eneste dag, må også infrastrukturen finnes et sted. Samtidig er jeg enig i at vanlige husholdninger og norsk industri skal ha tilgang til rimelig og stabil kraft. Derfor oppgraderes vannkraftverk, strømnettet bygges ut og ny kraftproduksjon planlegges. Men å påstå at Norge har «solgt naturressursene sine» til Google eller Deutsche Bahn er rett og slett ikke en beskrivelse av hvordan det norske kraftsystemet faktisk fungerer. 🇳🇴🌹 #Arbeiderpartiet #tryggstyring #Norge #verdiskaping

At folk har stemt på Støre-regjeringen to ganger, betyr ikke at opposisjonen skal tie. Tvert imot er det kjernen i demokratiet at Listhaug og FrP skal kunne kritisere kraftig. Det er opposisjonens jobb. Å kalle dette for «manglende respekt for demokratiet» blir feil. Det er respekt for demokratiet å tåle sterk kritikk, også når man selv sitter med makten.

Lånt fra FB #tr #rk Sylvi Listhaug snakker om Norge som om landet er i fritt fall, og Jonas Gahr Støre får skylden for alt mellom himmel og jord. Problemet er bare at virkeligheten ikke passer til fortellingen. Med Støre og Arbeiderpartiet ved roret topper Norge internasjonale rangeringer på både trygghet, velferd og livskvalitet. Denne internasjonale målingen er laget av analysebyrået HelloSafe og omtalt av blant annet Euronews og Time Out. Tallene og kriteriene er målt likt i alle land. Målingen ser på hvordan rikdom faktisk kommer folk til gode gjennom trygghet, tjenester og velferd sett opp mot hvor rikt landet er. Og resultatet? Norge troner øverst i verden med 77,65 poeng. Sverige, som Listhaug stadig trekker fram som forbilde, havner på 10. plass. Finland på 14. plass. USA helt nede på 17. plass. Det betyr ikke at Norge er perfekt, selvsagt ikke. Men det betyr at den konstante dommedagsretorikken til FrP rett og slett ikke stemmer med virkeligheten folk faktisk lever i. Og det som provoserer meg mest er mangelen på respekt for demokratiet. Det norske folk har valgt denne regjeringen gjennom to stortingsvalg. Likevel snakker Listhaug om Norge som om landet er ødelagt, vanstyrt og på vei mot total kollaps. Mens FrP forsøker å overbevise nordmenn om at Norge er i fritt fall, sitter resten av verden og peker på oss som et av de beste landene å bo i. Det sier mer om FrPs behov for å svartmale Norge enn om Norge selv. Del gjerne 🙏

De fleste FrP-politikere sier ikke at Norge er et mislykket land. De sier at vi er i ferd med å miste noe av det som har gjort oss til et av verdens beste land, hvis vi ikke tar tak i innvandring, integrering, kriminalitet og økonomisk bærekraft. Det er en advarende stemme, ikke en påstand om at alt er ødelagt i dag. Norge er fortsatt et fantastisk land å bo i for de fleste. Det er vi enige om. Spørsmålet er om vi vil bevare og forbedre det, eller om vi skal overse signalene på at flere av velferdsmodellens forutsetninger er under press. Takk for at du deler tall og fakta. Da kan vi diskutere saklig ut fra virkeligheten, ikke bare følelser. Det trenger vi mer av. Hva tenker du om utfordringene med integrering og velferdskostnader fremover? Det er kanskje det mest interessante å grave i nå.

Dere skifter elegant fra dagens overskudd til fremtidens behov, men unngår det ubehagelige spørsmålet: hvorfor har vi samtidig høyere priser og lavere forsyningssikkerhet enn før, samtidig som vi eksporterer rekordmye? Problemet er ikke bare at vi trenger mer kraft, problemet er at Arbeiderpartiets politikk har prioritert grønn symbolikk, EU-integrasjon og utenlandsk etterspørsel foran norske forbrukere og industri.

Truls, Norge har riktig nok vært nettoeksportør av kraft de fleste år. Men det betyr ikke automatisk at vi har “mer enn nok” kraft til framtidens behov. Det er nettopp derfor Statnett, NVE, industrien og kraftbransjen peker på behovet for mer kraftproduksjon og mer nettutbygging de kommende årene. Du blander også sammen to ulike ting: 📌 Dagens kraftbalanse 📌 Fremtidens kraftbehov Norge har historisk hatt overskudd av kraft. Samtidig vet vi at: ⚡ Industrien etterspør mer kraft ⚡ Datasentre etableres ⚡ Transport elektrifiseres ⚡ Petroleumssektoren bruker mer strøm ⚡ Befolkningen vokser ⚡ Ny næringsvirksomhet trenger energi Derfor investeres det nå titalls milliarder i både strømnett og kraftproduksjon. Når det gjelder Europa, så er det heller ikke slik at Norge plutselig ble koblet til Europa av Arbeiderpartiet. Norge har handlet kraft med naboland gjennom flere tiår, under både Arbeiderparti- og borgerlige regjeringer. Faktisk var flere av de viktigste liberaliseringene av kraftmarkedet og integrasjonen mot Europa støttet av brede flertall på Stortinget. Det viktigste spørsmålet er derfor ikke hvem man skal skylde på. Det viktigste spørsmålet er hvordan Norge skal sikre nok kraft til arbeidsplasser, industri og verdiskaping i framtiden. Der har Arbeiderpartiet valgt å satse på: ⚡ Mer kraftproduksjon ⚡ Mer nettutbygging ⚡ Raskere konsesjonsbehandling ⚡ Store investeringer i energisektoren Det er slik vi bygger framtidens Norge. Ikke ved å late som om framtidens kraftbehov er identisk med gårsdagens. 🇳🇴🌹

Det er en klassisk venstreside-taktikk å fremstille motstand mot ineffektiv og naturødeleggende kraftutbygging som om man er mot mer kraft. Det er feil. FrP (og mange andre) sier ikke nei til kraft. De sier nei til å rasere norsk natur med subsidierte, ustabile vindmøller på land som gir lite stabil effekt, ødelegger landskap, dreper fugl og flaggermus, og som krever enorme nettutbygginger og backup-kraft når det ikke blåser. Det holder ikke å rope vi trenger mer kraft og så peke på vindkraft som eneste hellige løsning. Norge trenger mer, billigere og mer pålitelig kraft, uten å ofre all urørt natur og gi folk regninger i himmelen. Kritikk av vindkraft på land er ikke mot kraft. Det er mot en ensidig, ideologisk og naturfiendtlig energipolitikk. Norge har historisk vært best på vannkraft og teknologi. Vi bør bygge videre på styrker, ikke importere Tysklands vindmølle-problemer

FrP kan ikke både rope om kraftkrise og si nei til store deler av kraftutbyggingen 🇳🇴⚡ Det blir for enkelt når FrP fremstiller seg som partiet som skal løse kraftkrisen, samtidig som de sier nei til store deler av kraftutbyggingen som faktisk diskuteres i Norge. FrP har programfestet at de prinsipielt sier nei til vindkraft på land. Partiet vil også fjerne subsidier til havvind og har vært kritiske til flere store elektrifiserings- og energiprosjekter. Samtidig etterlyser de mer kraft. Regnestykket går ikke helt opp. Norge trenger mer energi dersom vi skal beholde industriarbeidsplasser, bygge nye grønne næringer, elektrifisere transport og sikre framtidig verdiskaping. Da holder det ikke bare å si nei. Man må også vise hvor den nye kraften faktisk skal komme fra. Arbeiderpartiet har valgt en annen linje: ⚡ Oppgradering av vannkraft ⚡ Mer nettutbygging ⚡ Havvind ⚡ Energieffektivisering ⚡ Raskere konsesjonsbehandling ⚡ Langsiktig samarbeid mellom stat, kommuner og industri SSB anslår nå kraftig vekst i investeringene i kraftforsyningen de kommende årene, med titalls milliarder til både strømnett og kraftproduksjon. Det skjer fordi Norge faktisk bygger for framtiden. Derfor blir det litt spesielt når FrP klager på kraftmangel samtidig som partiet sier nei til store deler av verktøykassen som kan gi mer kraft. Norge trenger mer energi. Da må noen også være villige til å bygge den. 🇳🇴🌹 #tryggstyring #Arbeiderpartiet #AUF #Norge

Det som fungerte var kapitalisme, ressursrikdom og institusjoner med lav korrupsjon, høy tillit og langsiktig tenkning, ikke sentralplanlegging eller “fra hver etter evne, til hver etter behov Ekte sosialisme (Venezuela, Sovjet, Cuba, 1970-tallets Storbritannia etc.) har historisk ført til ressursødeleggelse, stagnasjon, mangel og autoritær styring fordi insentiver fjernes og makt konsentreres. Norge er et eksempel på at velferdsstat og markedsøkonomi kan fungere når du allerede er ekstremt rik på naturressurser og har en kultur for ansvarlighet. Det er ikke et argument for mer sosialisme, men for god forvaltning av kapitalisme. De fleste land som prøver mer sosialisme ender ikke som Norge, de ender som Argentina eller Venezuela.

@HorveiOYVIND @MagneBjella Oljefondet er sosialisme, hele oljesektoren er styrt etter sosialistiske prinsipper. Du har rett og slett misforstått hva sosialisme er.

Uten «de jævla sosialistene» hadde vi ikke hatt den store oljeformuen | Asle Skredderberget Det er nettopp «de jævla sosialistene» som har sørget for at Fremskrittspartiet i det hele tatt har så mange oljekroner å ta av. Uten «de jævla sosialistene» hadde vi ikke hatt den store oljeformuen | Asle Skredderberget aftenposten.no/meninger/debat…

@kiheger skal vi virkelig late som at det er sjokk at en svigerdatter intervjuer Trump? I Norge intervjuer jo statsministerens nabo, fetter og barndomskompis hverandre hele tiden. Dette er jo nesten profesjonelt sammenlignet med det.

Kan vi egentlig være sikre på at Norge tok medalje i hockey-VM? Kan det være noe regjeringen og eliten bare har faket for å lede oppmerksomheten bort fra renter og dyrtid? Det er en skandale at mainstream media helt ukritisk bringer denne «nyheten». Jeg stiller bare spørsmålet

Helgheim tar ikke feil, det er media og deler av den politiske eliten som lenge har bagatellisert eller unngått et reelt problem. Ikke-vestlige innvandrere og deres barn er overrepresentert i voldskriminalitet, selv etter justering for alder og kjønn. Overrepresentasjonen er særlig sterk for grupper fra Somalia, Afghanistan, Irak, Libya, Marokko og deler av Afrika/Midtøsten. Dette er ikke “flaut” å påpeke, det er nødvendig. Å nekte mønsteret eller skylde utelukkende på “sosioøkonomiske forhold” eller “rasisme” holder ikke når enkelte grupper er kraftig overrepresentert også etter kontroller for inntekt, utdanning og bosted, og når problemet vedvarer inn i andre og tredje generasjon.

Helgheim tar feil. Mediene har dekket problematikken med gjengvold blant første-, andre- og tredjegenerasjons innvandrere. Når han mener at kritikken som rettes mot ham er en avsporing, viser han nok en gang sin begrensa kapasitet. Dette er flaut. vg.no/nyheter/i/bOLJ…

Oljefondet er et strålende eksempel på ansvarlig politikk over flere tiår, men æren tilhører ikke én partifarge. Det var et bredt politisk kompromiss med konservative, sentrum og Ap-politikere som faktisk tenkte generasjoner fremover. Problemet er at Ap i dag ikke lenger er det samme partiet. Den generasjonen som bygde fondet med sparing, moderasjon og oljepengebruk under handlingsregelen, er erstattet av en versjon som prioriterer økt offentlig forbruk, høyere skatter, stadig flere velferdsordninger og en grønn omstilling som koster milliarder uten tilsvarende verdiskaping. Når man bruker mer av avkastningen, øker gjelden i kommunene og staten, og samtidig svekker man insentiver til arbeid, da er det vanskelig å hevde at man fortsatt fører «trygg styring». Oljefondet er en suksess til tross for dagens Ap, ikke takket være det.

Politikk betyr noe 🇳🇴🌹 Noen hevder at politikk ikke spiller noen rolle. Historien om Oljefondet viser det motsatte. Da Norge fant olje og gass, kunne vi gjort som mange andre land: brukt inntektene fortløpende, kuttet skatter og brukt pengene her og nå. I stedet valgte norske politikere på tvers av flere tiår en annen vei. Vi opprettet Oljefondet. Vi sparte oljeinntektene. Vi investerte langsiktig. Vi brukte i hovedsak avkastningen – ikke selve formuen. Resultatet er at Norge i dag har et fond på over 21.000 milliarder kroner. Finansdepartementets beregninger viser at Storbritannia kunne hatt et fond på rundt 7.000 milliarder kroner dersom de hadde gjort det samme. I stedet har de ingen tilsvarende spareformue og en offentlig gjeld på rundt 94 prosent av BNP. Dette handler ikke om flaks alene. Oljen var flaks. At inntektene ble spart og forvaltet klokt gjennom flere tiår, var politikk. Det er derfor Norge i dag står sterkere rustet enn de fleste land når verden opplever kriser, krig, uro og økonomiske tilbakeslag. Oljefondet er ikke et bevis på at staten har «plyndret» folk. Det er et bevis på at Norge har hatt politikere som har tenkt lenger enn neste valgkamp. Når vi diskuterer økonomi, skatt og fellesskap, er det verdt å huske dette: Verdier skapes ikke bare gjennom naturressurser. Verdier bevares gjennom ansvarlig og langsiktig styring. 🇳🇴🌹 #tryggstyring #Arbeiderpartiet #AUF #Norge #Oljefondet #Verdiskaping

Det er ingen skam å være oljerik, men å fremstille det som ren dyktighet fra tripartssamarbeid og offentlige investeringer er å pynte på bildet. Norge er rikt, men produktivitetsutfordringene er reelle og må adresseres, ikke bagatellisert med rosende partipropaganda. Produktivitetsveksten har vært blant de laveste i OECD de siste 10–15 årene, særlig i fastlands-Norge. Oljesektoren maskerer svakere utvikling i resten av økonomien. Den norske modellen med høy beskatning, stor offentlig sektor og omfattende reguleringer bidrar til høy velferd, men også til lavere insentiver og treg omstilling.

Verdiskaping i verdensklasse 🇳🇴 Det er lett å få inntrykk av at Norge er et land i tilbakegang dersom man bare leser kommentarfeltene. Heldigvis finnes det også fakta. OECD måler hvor mye verdi som skapes per arbeidstime i ulike land. Dette er et av verdens viktigste mål på produktivitet og verdiskaping. Tallene viser at Norge ligger helt i toppen internasjonalt. En norsk arbeidstime skaper betydelig mer verdi enn gjennomsnittet i OECD og mer enn i land som Sverige, Danmark, Tyskland og USA. Det betyr at norske arbeidstakere, norske bedrifter og norske virksomheter hver eneste dag skaper verdier i verdensklasse. Dette skjer ikke ved en tilfeldighet. Det skjer fordi Norge gjennom generasjoner har investert i utdanning, kompetanse, forskning, teknologi, infrastruktur og et arbeidsliv bygget på samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Vi har høy sysselsetting. Vi har høy produktivitet. Vi har blant verdens høyeste lønninger. Vi har sterke offentlige finanser. Vi har verdens største statlige investeringsfond. Det betyr ikke at Norge er perfekt. Men det betyr at fortellingen om et land i økonomisk forfall ikke stemmer med virkeligheten. Norge er fortsatt et av verdens mest vellykkede samfunn å bo og arbeide i. Verdiene skapes hver dag av mennesker som går på jobb, driver bedrifter, utvikler teknologi, underviser barn, arbeider i helsevesenet, bygger landet og skaper nye arbeidsplasser. Det er den virkelige historien om Norge. Verdiskaping i verdensklasse. 🌹🇳🇴 #TryggStyring #Arbeiderpartiet #AUF #Nor

@MagneBjella Det beste er ikke å avvise kritikk som ren retorikk, men å spørre: Hvordan sikrer vi at velferdsstaten forblir finansierbar uten å kvele den verdiskapingen (privat sektor, olje, teknologi) som betaler for den? Det er en saklig debatt verdt å ta,uavhengig av partifarge.

Hvis staten virkelig «plyndret» nordmenn, ville det vært vanskelig å forklare at: 🇳🇴 Norge fortsatt har blant verdens høyeste lønninger 🇳🇴 Lavere arbeidsledighet enn Sverige 🇳🇴 Verdens største statlige investeringsfond 🇳🇴 Lav statsgjeld 🇳🇴 Høy sysselsetting 🇳🇴 Gratis skole og universiteter 🇳🇴 En av verdens høyeste forventede levealdre Ja, folk merker høyere priser. Det gjør også svensker, tyskere, briter og resten av Europa. Men fortellingen om at Norge er i økonomisk fritt fall stemmer dårlig med virkeligheten. Norge er fortsatt et av verdens rikeste, tryggeste og best fungerende land. Det betyr ikke at alt er perfekt. Men det betyr at «politisk plyndring» er et slagord – ikke en beskrivelse av fakta. 🌹🇳🇴 #tryggstyring #Arbeiderpart

Espen, som Norges utenriksminister burde du først og fremst ivareta norske interesser, ikke smile og skryte av god vennskap med EU-topper som Kaja Kallas. Norge er ikke medlem av EU, men du fremstiller det som om vi er en slags underavdeling. Hvorfor er det alltid så viktig å understreke nært europeisk samarbeid når det sjelden handler om å sikre norsk suverenitet, kontroll over egen energi eller en mer balansert linje i Ukraina-konflikten? Arktis, Midtøsten og sikkerhetspolitikk er for viktig til å bli redusert til hyggelige håndtrykk og EU-flagg i bakgrunnen. Prioriter Norge først, ikke Brussel.

Always good to see my colleague and good friend, EU HRPV @KajaKallas. We had a good exchange on Ukraine, the Middle East and the Arctic - all important political issues for the EU and the EEA/EFTA countries, and areas where close European cooperation matters 🇳🇴🇪🇺

Perfekt! Barth Eide opp i toppen. Da kan han personlig passe på at Norge betaler over 8 milliarder dollar bare i år for Ukraina-støtte. Mens pensjonistene får null og vi betaler strømregningen, får han nøkkelrolle. Norge, verdens største idealist med andres lommebok. Fryktelig kvalmt, ja. Mer som et politisk magevirus.

Kvalmt. Fryktelig kvalmt.....

God tekst om tillitens betydning, men begrepet brønnpissere risikerer å skape mer polarisering enn den løser. Ikke all kritikk av innvandringspolitikk, kriminalitet eller ytringsklima er russiske bots eller affekt. Noen av oss er bekymret fordi vi ser tall og utviklingstrekk som gir grunn til det. Tillit bygges best gjennom ærlighet om utfordringene, ikke ved å tie dem ned eller latterliggjøre dem som tar dem opp.

Ken André Ottesen har skrevet dette! Jeg er 100% enig! TILLIT ER VÅR VIKTIGSTE RESSURS! Det er noen uker siden kommentarfeltene fikk meg til å småklikke, og jeg har stort sett sittet i et radio- eller TV-studio siden og snakket om det. Beklager til alle som er lei. Lei både meg og temaet. Dessverre er jeg ikke ferdig. For er det noe jeg har lært den siste tiden, er det at denne kampen knapt har begynt - og den er så langt fra vunnet. Det er fristende å sitere Churchill: Dette er ikke slutten. Det er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det er - kanskje - slutten på begynnelsen. For vi har i alle fall startet en ny runde med diskusjoner om hva vi kan gjøre for å beskytte det offentlige ordskiftet. Det har ikke blitt mindre rasisme, mindre hat og mindre mobbing, men vi snakker i det minste om det. Det ropes om regulering. Greit nok, men vi kontrollerer ikke plattformene vi ønsker å regulere. Og det er lite eller ingenting som tyder på at plattformene vil regulere seg selv. Pengene ligger i hatet, polariseringen og skyttergravskrigen. Regjeringen/Stortinget vil på sikt kunne tvinge techgigantene til å implementere BankID og norsk/europeisk lovgivning, men dette vil ta tid. Lang tid. Inntil da må vi klare oss selv. Og da er det viktig å vite hva vi egentlig kjemper mot. Vi kjemper mot brønnpissere. Brønnpisserne er få, men de utgir seg for å være mange. De starter gjerne innleggene sine med "Det norske folk har fått nok", "Det finnes ikke ytringsfrihet i Norge" og "Det er lenge siden rettsstaten/demokratiet/Norge fungerte". Alt dette er feil. Men brønnpisserne bryr seg ikke om virkeligheten. Brønnpisserne kan være betalte bot-er fra Russland, falske kontoer opprettet av folk som drives av et generelt hat mot sine omgivelser og samfunnet eller vanlige mennesker som ikke vet at de opptrer som nyttige idioter. De tar enkeltepisoder og eleverer dem til allmenngyldighet. De finner den minst integrerte og kriminelle innvandreren, den mest misfornøyde pensjonisten og de minst vellykkede miljøprosjektene - og erklærer staten Norge for kollapset. Brønnpisserne appellerer til følelser og affekt. De vil at du skal bli skuffet, sint og lei deg. Hvorfor? Fordi de vil ødelegge tilliten mellom folk og stat. Norge er - på alle parametre det er mulig å måle stater og befolkning - blant verdens beste land. Bor du i Norge, er du blant de 0,068 prosent av klodens innbyggere som har det aller, aller best. Det er mange grunner til at Norge, sammenlignet med andre, er paradis på jord. Det er lett å trekke frem råvareressurser, klok forvaltning av handelsoverskudd og satsing på velferdsstaten som årsak, men jeg setter noe annet høyere: Tillit. Tillit er det norske samfunnets aller viktige ressurs. Tillit til staten. Tillit til at naboen er med på spleiselaget om du skulle bli ufør. Tillit til politiet, domstolene, skoleverket, barnehagene og helsevesenet. Tillit til at andre vil deg godt. Tillit til at vi alle vil hverandre vel. Uten tillit rakner alt. Så når du kommer over en brønnpisser på sosiale medier, som legger frem en hjerteskjærende historie som vekker følelsene dine, tenk deg litt om før du reagerer med sinnafjes og deler videre. Bor du virkelig i verdens verste land? Er det sant at alle norske politikere er korrupte? Har rettsstaten kollapset? Og vil virkelig de fleste i Norge legge ned Stortinget? Det er fortsatt mye som kan bli bedre i Norge. Vi er ikke perfekte. Vi har mye ugjort. Mange opplever urettferdighet, diskriminering og utenforskap. Det må vi snakke om. Men ikke med brønnpissere som innledere.

Dette innlegget er klassisk cherry-picking og misforståelse av hva bekymringen egentlig handler om. Norge er fortsatt et av verdens beste land å bo i, takket være oljeformuen, institusjonene, arbeidsmoralen og den høye sosiale tilliten som ble bygget opp i en relativt homogen befolkning over generasjoner. Det er ikke overraskende at vi fortsatt scorer høyt på internasjonale rangeringer. De fleste slike målinger er etterslepsindikator, de fanger opp tilstanden fra de siste 10-20 årene, ikke nødvendigvis fremtiden under akselererende endringer.

Norway is consistently ranked among the safest, happiest, richest and most trusted countries on Earth. Yet culture warriors talk about it like we’re living through civilizational collapse because they saw a brown person with a bunad and a flag on IG.