Kanskje tiden er inne for å fjerne noen skatter, og kanskje noen politikere. Vi har en vanvittig lang liste med skatter og avgifter. Med en så oppblåst offentlig sektor så er det jo alltid behov for mer penger i statskassen. Inntektsskatt Trinnskatt Trygdeavgift Formuesskatt Kildeskatt Skatt på kapitalinntekt Skatt på aksjegevinst Utbytteskatt Gevinstbeskatning ved salg av eiendom Arveavgift (avskaffet per nå, men historisk brukt) Exit-skatt ved utflytting Artistskatt Særskatt for enkelte yrkesgrupper/sokkelarbeid Selskapsskatt Arbeidsgiveravgift Finansskatt Grunnrenteskatt Petroleumsskatt Produksjonsavgift på havbruk Naturressursskatt Eiendomsskatt på næring Kildeskatt på renter og royalty Utbytteskatt for selskapseiere Dokumentavgift ved eiendomsoverføring Gevinstskatt ved salg av virksomhet Arve-/generasjonsskatt gjennom realisasjon Eiendomsskatt Dokumentavgift Formuesskatt på eiendom Gevinstbeskatning Kommunale avgifter Byggesaksgebyrer Tilknytningsavgifter vann/avløp Feieavgift Renovasjonsavgift Tomtefesteavgift Seksjoneringsgebyrer Oppmålingsgebyrer Infrastrukturkrav/rekkefølgekrav Omdisponeringsavgifter Merverdiavgift (MVA) Særavgifter Sukkeravgift Alkoholavgift Tobakksavgift Drivstoffavgifter CO₂-avgifter Elavgift Flypassasjeravgift Avgift på elektriske produkter Avgift på dekk Avgift på smøreolje Avgift på emballasje Plastposeavgift Sjokolade- og sukkeravgifter Avgifter på engangsartikler Avgifter på kjølemidler/gasser Engangsavgift bil Trafikkforsikringsavgift Omregistreringsavgift Veibruksavgift CO₂-komponent på kjøretøy Vektavgift Bompenger Ferjeavgifter Parkeringsavgifter Årsavgift (historisk) Dieselavgift Elbilavgifter (delvis innført flere steder) Piggdekkavgift Rushtidsavgifter Strømavgift/elavgift CO₂-avgifter Grunnrente på kraft Konsesjonsavgifter Utslippsavgifter Avgifter på avfall Avgifter på forbrenning Vannkraftbeskatning Naturinngrepsrelaterte avgifter Klimaavgifter Toll Importavgifter Antidumpingavgifter Matimportvern Veterinæravgifter Fortollingsgebyrer Havneavgifter Dokumentavgift Finansskatt Gebyravgifter på betalingstjenester VPS-avgifter Tinglysningsgebyrer Inkassogebyrer regulert av staten Forsinkelsesrenter regulert av staten Arbeidsgiveravgift Yrkesskadeavgifter Obligatorisk tjenestepensjon AFP-relaterte kostnader HMS- og tilsynsgebyrer Lærlingavgifter/kostnader Sykelønnsforpliktelser NRK-lisens (historisk) NRK-skatt via statsbudsjett Kinoavgifter TONO-avgifter Kopinor-avgifter Skjulte eller indirekte «skatter» Mange omtaler også disse som indirekte skattebelastninger: Inflasjon Valutasvekkelse Reguleringkostnader Konsesjonskrav Pålagte energieffektiviseringer Universell utforming Rapportering/compliance ESG-krav Sertifiseringskostnader Pålagt elektrifisering Pålagt utslippsreduksjon Pålagte klimakvoter Kommunale Vannavgift Avløpsavgift Renovasjon Feieavgift Byggesaksgebyrer Parkeringsavgifter Eiendomsskatt Havneavgifter Lokale miljøavgifter Lokale bompengepakker Havbruksskatt Petroleumsskatt Vannkraftskatt Grunnrente Naturressursskatt Konsesjonskraftordninger Fangst- og fiskeriavgifter Norge har i praksis et system hvor: direkte skatt, indirekte avgifter, regulatoriske pålegg, og gebyr finansiering til sammen utgjør et svært omfattende offentlig kostnadsregime sammenlignet med mange andre land.

1. Byråkrati og administrasjon i offentlig sektor • Statens egne driftsutgifter er høye (rundt 300+ milliarder). Mye går til overflødig administrasjon, rapportering, ESG-krav, universell utforming og compliance. • Eksempel: Flytte penger fra helsebyråkrati til faktisk pasientbehandling (som regjeringen har foreslått noe av, men bare 300 mill.). Slank forvaltning generelt – Norge bruker mer per innbygger på administrasjon enn mange sammenlignbare land. • Potensial: Flere milliarder årlig ved effektivisering. 2. Prestisje- og livløse infrastrukturprosjekter med enorme overskridelser • Regjeringskvartalet: Fra opprinnelig ~455 mill. euro til nå nesten 5 milliarder euro – fortsatt ikke ferdig. • Skipstunnel (1 700 meter) estimert til hundrevis av millioner. • Feilslåtte IT-prosjekter i helsesektoren (over 400 mill. dollar på ett regionalt system som ikke funker). • Andre: Havvind-subsidier (kan bli titalls milliarder til ulønnsomme prosjekter), karbonfangst-prosjekter med usikker nytte. • Mange av disse er “grønne” eller symbolske og gir lite tilbake til folk flest.  3. Subsidier til næringsliv og “grønn omstilling” som ikke er lønnsomme • Innovasjon Norge, Enova og lignende virkemiddelapparat – Frp har foreslått å kutte halvparten eller legge ned for å finansiere skattekutt. • Havvind, enkelte datasentre, elektrifiseringspålegg og klimakvoter som påfører kostnader uten proporsjonal nytte. • Produksjonsstøtte og grunnrente-ordninger som subsidierer ulønnsomme aktiviteter. 4. Overutbetalinger og misbruk i velferdsytelser (uten å kutte pensjon/eldre) • Høye sykepenger og uføretrygd – Norge har blant OECD-topp i utgifter til sykdom/uførhet (ofte 4x gjennomsnittet). Strammere oppfølging, raskere tilbakeføring til arbeid og mindre misbruk kan spare milliarder uten å ramme de som virkelig trenger det. • Dagpenger og arbeidsavklaringspenger med svak kontroll. • Bistand og internasjonale overføringer (inkl. Ukraina-støtte og kvotekjøp) – deler er politiske prioriteringer, ikke kjernevelferd. • Strømstøtte og andre midlertidige subsidier som blir permanente. 5. Kommunale og skjulte avgifter/gebyrer • Mange lokale avgifter (vann, avløp, renovasjon, parkerings, byggesaksgebyrer) som finansierer overbyråkrati eller prosjekter med lav nytte. • NRK-lisens-effekter via statsbudsjett, diverse kulturelle/mediestøtteordninger. • Miljø- og klimaavgifter som ikke gir målbare resultater for folk (CO₂, plastpose osv.). 6. Andre lav-hengende frukter • Konsulenter, eksterne rapporter og “kompetansesentre” med begrenset verdi. • Overflødige tilsyn, sertifiseringer og pålagte kostnader på næringsliv som øker priser indirekte. • Visse forsknings- og utviklingsstøtteordninger der effekten er svak (selv om SkatteFUNN kan være mer målrettet). Hvor mye kan spares? Offentlig sektor i Norge er blant de største i verden relativt til folketallet. Kutt i byråkrati + ineffektive prosjekter + bedre kontroll på ytelser kan frigjøre titalls milliarder årlig – nok til reelle skattekutt (f.eks. formuesskatt, MVA-lettelser eller inntektsskatt) uten å svekke sykehus/skoler. Eksempler fra debatten: Frp har beregnet innsparinger på ~10 mrd. fra virkemiddelapparatet alene.  Realiteten: Mye av dette er politiske valg. Oljefondet maskerer problemene i dag, men med aldrende befolkning og synkende petroleum vil vi måtte prioritere hardere. Bedre kostnadskontroll, null-toleranse for overskridelser og mer privat/offentlig samarbeid (uten profitt på kjernevelferd) er veien – ikke bare mer skatt. Dette er basert på offentlige budsjettall og kjente kritikkpunkter.