
Studiet vektlegger sterkt:
• Medievitskap (MEV131, MEV123, MEV221): Fokus på «media si rolle i samfunnet», «makt», «offentlegheit», «ytringsfridom» og kritisk refleksjon over journalistikkens samfunnsoppdrag. Dette inkluderer teori om medias makt og profesjonsroller.
• Journalistrolla og samfunnsliv (JOU111 + SAJ101): Innføring i «journalistikk som fag» med vekt på samfunnsrolle, nyhetskriterier og hvordan media påvirker samfunnet.
• Praktisk trening i redaksjonell produksjon, men alltid koblet til «kritisk refleksjon» og etikk som tolkes gjennom en progressiv linse.
Pensumlistene er ikke offentlig detaljert på nettet (du må være student for å se fulle litteraturlister), men emnene har tydelig vekt på samfunnskritikk, maktanalyse og medie som samfunnsaktør.
• Studenter som søker journalistikk er allerede overrepresentert på venstresiden. Campus-kulturen i Volda forsterker det gjennom homogen gruppepress og pensum som vektlegger «maktkritikk» rettet mot tradisjonelle strukturer, kapitalisme og «høyre»-krefter.
• Volda har røtter i 1970-tallets alternative pedagogikk og har hatt rektorer og lærere med klar venstreprofil (f.eks. tidligere uttalelser om kritikk av kapitalisme og samfunn). Mange NRK- og legacy-journalister kommer derfra.
• Utdanningen produserer journalister som ser seg selv som samfunnsaktører (ikke nøytrale formidlere). Objektivitet blir ofte nedtonet til fordel for «samfunnsoppdrag», «mangfold» og kritikk av makten – men makten defineres nesten alltid som høyre, næringsliv eller tradisjonelle verdier. Aldri bobla selv.
Dette forklarer hvorfor så mange redaktørstyrte journalister tenker likt: De har gått gjennom samme filter. Ikke fordi de er dumme, men fordi seleksjonen + pensum + miljø skaper en kulturell innavl.
Norsk





















