Rune Østgård@enur72
Min mening om hvilke grunnleggende krav som må være oppfylt for at en stat skal ha legitimitet ift sine borgere:
1. Vi må ha et eget solid forsvar og en egen solid beredskap. Dette er det viktigste kravet et folk må stille sine politiske ledere. Hvis det ikke er på plass vil heller ingen andre stater ta oss på alvor.
2. Ikke-intervensjon i andre land, kun forsvar hvis eget land står ovenfor en akutt og alvorlig trussel fra andre. Å ta på seg å være verdenspoliti eller samarbeide med og støtte andre som inntar en slik rolle, inviterer konflikter, innvandring og kriminalitet inn til oss selv, i tillegg til at vi øker faren for at vårt eget land blir angrepet av andre stater og andre voldelige aktører.
3. Skattebetalernes penger skal ikke sendes til utlandet hvis det ikke gjelder nødvendig kjøp av materiell til forsvar og beredskap. «Bistand» må være frivillig og privat, slik det var før. Å bruke staten til denne typen veldedighet trekker bare til seg korrupte mennesker, i vårt eget statsapparat og blant de som er ute etter egen profitt ved å dyrke kunsten å få tak i «gratis» penger. Har vi først begynt, så ender det med at alle andre ler av oss - fordi vi som folk fremstår for alle andre som latterlige i vår naive godhet.
4. Et justissystem basert på rettferdige lover som verner privat eiendom og som ikke griper inn i - men i stedet opprettholder - retten til samarbeid med andre gjennom private avtaler. Staten må ikke få kreve urimelige skatter av borgerne sine.
5. Et pengesystem som ikke manipuleres gjennom for eksempel inflatering, deflatering eller politisk motivert kanalisering av penger. Krig finansieres alltid av misbruk av pengesystemet og da typisk gjennom inflasjon, og tillater staten et system der pengemengden manipuleres ender det alltid med militær intervensjon utenriks i stedet for forsvar (pkt. 1 og 2), pengesløsing i stedet for beredskap (pkt. 2 og 3) og et ikke-fungerende justissystem med urettferdige lover og urimelige skatter (pkt. 4).
Den norske staten, med våre politiske ledere, har i lang tid ignorert alle disse prinsippene.
Folket har samtidig sovet i timen - vi har trodd at vi enkelt kan bytte vekk frihet mot trygghet, og derfor er vi iferd med å bli slaver av staten.
Nå begynner folk for alvor å se konsekvensene, men dessverre er det veldig få som forstår sammenhengen . Mange lukker aktivt øynene for at det er noe som heter årsak og virkning, og drømmer seg bort i en forestilling om at det vil gå fint selv om man ignorerer det.
Disse prinsippene og viktigheten av dem er ikke noe jeg har kokt sammen selv. De er i fullt samsvar med det som andre statsvitere, filosofer og store politikere har uttalt før meg, lenge før opplysningstiden og helt inn i vår tid.
Den franske biskopen og geniet Nicole Oresme sto for det samme da han underviste den kongen sin på 1300-tallet, og den amerikanske politikeren og mangeårige kongressmannen Ron Paul har aldri veket fra disse erkjennelsene. Selv Machiavelli advarte mot hard beskatning av folket og inngripen i privat eiendomsrett. I tillegg minnet han fyrsten om plikten til å sørge for rettferdig rettergang.
Jeg opplever at disse prinsippene ikke bare blir glemt, de blir også spyttet på, og svært få prøver å forstå dem.
I stedet vil folk beholde en stor stat og gi politikerne enorm makt. Den naive troen på at man kan få i pose og sekk, at staten kan løse alle oppgaver bare vi får de riktige «kompetente» lederne med høy integritet inn i styre og stell, dominerer, både i Norge og mange andre land.
Forståelsen av maktens natur er helt fraværende. Få skjønner at, hvis staten har mye makt, vil den ikke bare trekke til seg mennesker uten integritet og kompetanse - de som har integritet og kompetanse må la seg korrumpere for å overleve i systemet. Det er akkurat det vi er vitne til i dag i Norge.
(👇)
