SirPega 🇳🇴

"Ukrainske dykkere erkjenner i en ny bok at de plasserte tidsinnstilte sprengladninger på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen, skriver dansk avis." Tidenes største miljøterrorisme og kastet Europa ut i en energikrise. Null konsekvenser. abcnyheter.no/nyheter/ukrain…

Norway just hit diff at night

@Strippeklubben @sjakhaaheim @jonasgahrstore ''Fram til 1 mai med å innføre''

@sjakhaaheim Hvilket avgiftskutt? Dieselen koster fremdeles 27kr/l her nede! Jeg blir så føckings forbannet på @jonasgahrstore og randbanden på Stortinget! Måtte de brenne i helvete!!!

Har regjeringen helt og fullt oppfylt Stortingets vedtak om avgiftskutt i tide? Imens renner penger inn i statskassa som følge av høyere oljepris. vg.no/nyheter/i/q6yR…

@NorwUnempld @Nordie12 $$$$

@Nordie12 Hva er motivasjonen?

Selvfølgelig endte K. Halvorsen sitt utvalg på "NEI". - "Den anslåtte langsiktige kraftprisen i Norge er 50–80 øre." Så lenge EU og UK ikke sørger for egen kraftproduksjon (hvor er beredskapstanken?), så er dette en brutal underestimering av kraftpris. vg.no/nyheter/i/gkda…

@ARFlextad "Urealisert tap"

@ARFlextad Kan jeg skrive opp lotti prisen som jeg ikke vant som tap på skattemeldinga 🤔🤔

Å påstå at avgiftskutt på drivstoff koster penger, er like idiotisk som å påstå at det koster meg penger når jeg ikke vinner Eurojackpot 🤡

@trondbie 39kr for en ferdig laget frø skinke og ost baguette. Var sjokka

@trondbie Har heller sett billigere priser på noen matvarer UTEN at de er på salg

Er Staten konkurs nå som de ga avgiftslette på 4 kroner? Er økonomien overopphetet?

@Arrogance_0024 Equipment is just equipment. A human life/soldier holds greater value and pr value. Stuff can be replaced. He could not have been

Lose all this to rescue 1 pilot and call it your greatest military success of all time.

@kaizervonmaanen @JonasNoeland Subsidier < ingen subsidier

@SirPega @JonasNoeland Ikke vits å dumpe AI greier på meg. Jeg har en mastergrad i det her. Dypvannsvindmøller har ingen utfordringer med arealbruk. Det fører bare til mer fisk siden det fungerer som korallrev.

Ny forskning fra NTNU har gjort det kjernekraftutvalget ikke har mandat til å gjøre: undersøkt hva kjernekraft faktisk gjør med strømregningen din. Kjernekraft vil gi lavere og mer stabile strømpriser enn havvind. Funnet er basert på kraftbransjens egne regnemodeller. Så kanskje er de allerede vel vitende om disse funnene? I et scenario med kun 22,9 TWh i forbruksvekst vil kjernekraften allerede senke prisen 5 øre per kilowattime mer enn havvind. Dette bekrefter de tidligere funnene til Statnett. Men det betyr at inntektene til kraftprodusentene går ned – og at strømkundene får en fordel. I tillegg viser forskningen at kjernekraft gir et mer robust kraftsystem, mer fleksibilitet i vannkraften og mindre flomtap. Lenke til intervju med Martin Hjelmeland og til forskningsartikkel i kommentarfeltet.

3. Subsidier for vindkraft (spesielt Norge) Vindkraft har historisk og fortsatt støtte som reduserer effektiv kostnad: Elsertifikater (grønne sertifikater): Teknologinøytral støtteordning (Norge-Sverige). Produsenter får ett sertifikat per MWh fornybar kraft i 15 år. Finansieres over strømregningen. Ordningen er fortsatt aktiv for godkjente anlegg, men nye prosjekter får begrenset nytte nå.b35674 Havvind-spesifikt: Enova-støtteordning godkjent 2025 (opptil 10 mrd. kroner totalt). Kontrakter for forskjell (CfD) med garantert pris, f.eks. 115 øre/kWh for Sørlige Nordsjø II (støtte på opptil 23 mrd. kroner). Flytende havvind får anbudskonkurranse med statsstøtte. Dette senker LCOE betydelig for prosjekter.c3f748 Andre: ENOVA-støtte, akselererte avskrivninger og historisk høyprisbidrag-unntak. Subsidier gjør vind konkurransedyktig selv med høyere CAPEX for havvind. Uten subsidier er LCOE høyere; med dem kan onshore vind bli under 30 øre/kWh effektivt. 4. Skattemessige implikasjoner (Norge 2026) Vindkraft har høyere skattebelastning enn «vanlig» industri, noe som øker effektiv kostnad: Produksjonsavgift: 2,42 øre/kWh for landbasert vindkraft (2026). Inntekter går til vertskommuner (og staten). Dette er en direkte kostnad på produksjonen.f794e7 Grunnrenteskatt: Innført for landvind (ca. 25 % effektiv sats på «superprofitt» over normalavkastning). Deles med kommuner. Øker skattekostnaden for lønnsomme parker.a11cb1 Selskapsskatt: 22 % på overskudd + eiendomsskatt og konsesjonsavgifter. Havvind: Mindre produksjonsavgift enn landvind, men samme selskapsskatt. Støtteordninger kan kompensere. Kjernekraft/thorium: Ingen produksjons- eller grunnrenteskatt som for vind (ennå). Skattes som annen termisk kraft, men høy CAPEX gir store avskrivninger. Potensielt lavere effektiv skatt per kWh pga. lengre levetid og stabil produksjon. Netto effekt: Subsidier (spesielt elsertifikater og CfD for havvind) oppveier mye av skattene for vind. Likevel gjør produksjonsavgift + grunnrente at vind ikke er «gratis» for samfunnet. Kjernekraft har færre slike løpende avgifter, men krever statlig garanti for å finansiere de enorme CAPEX-kostnadene. Samlet bilde: Landvind er desidert billigst å sette opp og drive i Norge i dag. Havvind er dyrere, men får målrettet statsstøtte og kan bli lønnsom med teknologifall. Kjernekraft/thorium er betydelig dyrere per kW og per kWh, men gir forutsigbar kraft uten væravhengighet – komplementært

også rask (ofte under 1 år), og thorium gir høyere brenselutnyttelse (opptil 99 % i noen design).e80a80 Sammenligning: Vind må erstattes oftere, noe som gir mer produksjonsavfall over tid. Kjernekraft/thorium er mer "langvarig" per installasjon. Samlet miljøvurdering i forhold til atomkraft/thorium Vindmøller vinner på: Rask utbygging, null utslipp under drift, ingen radioaktivt avfall, og rask energitilbakebetaling. Ulempene er blade-avfall (bedres raskt), arealbruk og kortere levetid. Thorium-kjernekraft vinner på: Lavere totalavfallsmengde, mye mindre langtidsradioaktivt avfall, minimalt arealbruk, lengre levetid og stabil baseload-produksjon (komplementerer vind). CO₂-avtrykket er like lavt eller lavere.0279dd Begge er blant de reneste energikildene vi har – langt bedre enn kull/gass. De er ikke konkurrenter, men komplementære: vind for rask skalering, thorium for stabil, kompakt kraft med minimalt avtrykk. I Norge (med mye vind og thorium-forekomster) diskuteres begge som del av energimiksen. Teknologiutvikling (bedre blad-resirkulering og thorium-reaktorer) gjør begge enda bedre fremover.

skade. Totalt er det et lite bidrag til livssyklusavfall – langt under fossile lekkasjer (oljeplattformer, biler). I Norge vurderes risikoen som lav ifølge NVE. Sammenligning med thorium: Kjernekraft har ingen slike oljelekkasjer fra turbiner. Driften bruker vann eller gass som kjølemedium, og eventuelle lekkasjer er radioaktive (men thorium-design har passiv sikkerhet og minimalt avfall). Totalt lavere risiko for lokal forurensning. Oppdatert samlet vurdering i forhold til thorium/kjernekraft Vindmøller: Lokale effekter på fugl/flaggermus er reelle (spesielt i Norge på sensitive arter som havørn), men kan reduseres med teknologi og planlegging. Avisning og lekkasjer gir lite avfall – hovedsakelig håndtert med containere og elektriske løsninger. Dette er driftsutfordringer, ikke livssyklus-dominanter. Vind vinner fortsatt på rask utbygging og null utslipp under normal drift. Thorium-kjernekraft: Vinner klart på dyreliv (ingen kollisjoner), null kjemikalie-/oljeavfall fra rotor/avisning og lengre levetid med mindre vedlikehold. Avfallet er radioaktivt, men mindre og kortere-livede enn konvensjonell kjernekraft. Begge vs. fossilt: Begge er ekstremt mye bedre for miljøet totalt – inkludert fugleliv (fossilt dreper via forurensning, habitatødeleggelse og klimaendring). I Norge kan vind og thorium (med våre thorium-forekomster) komplementere hverandre: vind for variabel kraft, thorium for stabil baseload uten de lokale dyreeffektene.

Vindmøller har noen lokale miljøutfordringer knyttet til fugl- og flaggermusliv, avisning og lekkasjer, men disse er små i et livssyklusperspektiv og langt mindre alvorlige enn tilsvarende effekter fra fossile kilder. Sammenlignet med thorium-basert kjernekraft (som har nesten null direkte påvirkning på dyreliv og ingen slike driftsutslipp) er vindkraft mer «synlig» lokalt, men begge er blant de reneste alternativene vi har. Her er en oppdatert vurdering basert på nyere studier og norske forhold. 1. Miljøpåvirkning på fugleliv og flaggermus (fugleliv) Vindmøller kan føre til kollisjoner for fugler og flaggermus (bats), spesielt under trekk eller i områder med høy tetthet av rovfugler. Globalt/US: Typisk 0,27–0,4 fugler drept per GWh produsert energi fra vind – sammenlignet med 5,2 fra fossilt og ca. 0,3–0,4 fra kjernekraft (inkl. kollisjoner med kraftledninger/kjøletårn). Flaggermus er ofte hardere rammet enn fugler (opptil flere ganger høyere tall i noen områder). Totalt dreper vindmøller i USA anslagsvis 0,2–1,2 millioner fugler årlig – en brøkdel av det som drepes av katter (milliarder), bygninger (hundrevis av millioner) eller klimapåvirkning fra fossilt. Norge: Mer lokalt variabelt. På Smøla vindpark (68 turbiner) ble det fra 2006–2016 funnet over 100 døde havørn og mange lirype – en merkbar reduksjon i lokal havørnbestand (fra 11 til 1 par). På Guleslettene ble det beregnet ca. 4,6 fugler per turbin i trekksesong. Europeiske tall ligger typisk på 0–60 døde fugler per turbin per år, men rovfugler og trekkfugler rammes hardest. Flaggermus-effekter er mindre dokumentert i Norge, men globale trender viser høyere dødelighet for migrerende arter. Tiltak og trender: Moderne parker bruker radar, svartmaling av ett blad, redusert rotorhastighet ved lav vind eller AI-baserte systemer for å unngå kollisjoner. Bedre plassering (unngå trekkruter og rovfuglområder) reduserer risikoen betydelig. Havvind kan gi barriereeffekter, men mindre kollisjonsrisiko enn landbasert i noen tilfeller. Sammenlignet med thorium/kjernekraft: Nesten null direkte kollisjonsdød – ingen roterende blader. Kjernekraft påvirker dyreliv mest via arealbruk/minedrift (minimalt) og eventuell varmeutslipp i vann, men ingen sammenlignbar fugle-/flaggermusdød. 2. Miljøavfall ved avisning (de-icing) I kalde områder som Norge (fjell og kyst) kan is på bladene redusere produksjon, gi ubalanse og øke risiko for iskast. Metoder: Eldre systemer brukte noen ganger glykolbaserte væsker (spray), som kan være miljøskadelige ved avrenning til jord/vann (ligner flyplass-avisning, men i mindre skala). Moderne turbiner bruker primært elektrisk oppvarming inne i bladene (energieffektivt og uten kjemikalieavfall) eller passive belegg som hindrer isdannelse. Avfall og påvirkning: Kjemisk avisning gir lite, men potensielt giftig avfall hvis det renner av (påvirker jord/vannlokalt). Elektrisk avisning har null kjemisk avfall – bare økt energiforbruk (ofte <1–2 % av årlig produksjon). I Norge er det strenge krav til håndtering, og de fleste nye installasjoner unngår kjemikalier. Avfallsmengden er minimal sammenlignet med produksjonsavfall (blader). Sammenligning: Thorium-reaktorer trenger ingen avisning overhodet – drift er uavhengig av vær og is. Ingen kjemikalier eller ekstra energiforbruk her. 3. Miljøavfall ved lekkasjer (leaksjer) Vindmøller har hydraulikk, girkasser og transformatorer med olje/smøremidler (opptil flere hundre liter per turbin). Risiko og omfang: Lekkasjer skjer sjelden, men kan forekomme ved slitasje eller feil. Moderne turbiner har tette oppsamlingssystemer (oljetrau i nacelle og fundament) som fanger opp nesten alt. Norske regler (forurensningsloven) krever null utslipp – lekkasjer må stanses umiddelbart. Offshore er risikoen litt høyere ved hav, men containere reduserer det. Miljøpåvirkning: Mineralolje kan forurense jord/grunnvann eller hav hvis det slipper ut (toksiske effekter på planter/dyr). Biologisk nedbrytbare oljer brukes i økende grad og reduserer

Vindmøller er svært miljøvennlige sammenlignet med fossile kilder, men har noen utfordringer med avfall og arealbruk som skiller seg fra kjernekraft (spesielt thorium-baserte reaktorer). Begge teknologiene har ekstremt lave livssyklusutslipp av CO₂ (rundt 4–26 g CO₂-ekvivalent per kWh for vind og 4–29 g for kjernekraft/thorium), langt under fossilt (hundrevis til over 1000 g).b5a28743f0338ff818 Her er en vurdering av de punktene du spør om – produksjon/avfall, oppsett, vedlikehold, levetid osv. – basert på livssyklusanalyser (LCA). Dataene er globale, men relevante også for Norge der vindkraft er utbredt og thorium-reserver finnes. 1. Avfall fra produksjon Vindmøller: Produksjonen krever mye stål (tårn), betong (fundament), kobber, glassfiber/karbonfiber (blader) og noen sjeldne jordarter (i permanente magneter for direktdrevne turbiner). Rundt 80–90 % av massen (stål, aluminium, kobber) er lett resirkulerbart i dag.acf194 Problemet er bladene (komposittmaterialer): de er vanskelige å resirkulere fullt ut og har historisk endt i deponi (ikke-giftig, men stort volum). Anslag viser at vindblad-avfall i USA kan bli 2,2 millioner tonn frem til 2050, men utgjør bare 0,05 % av totalt deponiavfall.1c0f52 Nye løsninger vokser raskt: resirkulering til sementproduksjon (erstatter kull), mekanisk fiber-gjenbruk eller biobaserte harpikser som kan løses opp kjemisk.4d8cbf Fundamentene er store betongmasser som kan gjenbrukes delvis, men ofte blir stående. Kjernekraft/thorium: Produksjon inkluderer gruvedrift av thorium (eller uran) og drivstofftilvirkning. Thorium krever mindre prosessering enn uran (ingen anrikning nødvendig i samme grad) og gir mye mindre langtidsradioaktivt avfall – ofte 90 % mindre voluminøst og med kortere halveringstid (hundrevis av år vs. titusener for konvensjonelt uran-avfall).cecabefba5ad Thorium-avfall kan teoretisk bli like ufarlig som kullaske etter noen hundre år. Ingen store kompositt-problemer som vindbladene. Sammenligning: Vind har mer "synlig" fast avfall (blader), men det er inert og ikke-radioaktivt. Thorium har konsentrert, radioaktivt avfall som håndteres strengt, men i langt mindre mengder per produsert kWh. 2. Oppsett (installasjon) Vindmøller: Krever mye areal pga. turbinavstand (for å unngå turbulens) – en vindpark bruker 100–360 ganger mer land per produsert energi enn en kjernekraftverk.c1e5e2 I Norge brukes ofte fjell/åpent land, og areal mellom turbinene kan fortsatt brukes til beite/jordbruk. Offshore-vind reduserer landpåvirkning. Byggefasen har høye utslipp (transport, betongstøping), men disse betales tilbake raskt. Kjernekraft/thorium: Svært lite areal (1–2 km² per GW), og anlegget står på ett sted. Bygging er mer kapital- og energikrevende upfront, men livssyklusutslippene er like lave eller lavere enn vind.a0c8b8 Sammenligning: Vind har større arealavtrykk og midlertidig naturinngrep; kjernekraft er kompakt og har minimalt landbruk. 3. Vedlikehold Vindmøller: Lavt løpende energiforbruk og utslipp. Årlig vedlikehold inkluderer inspeksjon, smøring og eventuell blad-/girskifte. Kostnader er moderate (ca. 1–2 øre/kWh), men offshore er dyrere pga. vær. Miljøpåvirkning er minimal etter oppsett – ingen drivstoff, ingen utslipp under drift. Kjernekraft/thorium: Høyt sikkerhets- og overvåkingsnivå, men drift er svært effektiv. Thorium-reaktorer (f.eks. saltsmelte-design) kan ha passive sikkerhetssystemer og mindre vedlikehold enn konvensjonelle. Avfallshåndtering er en kontinuerlig, men liten del av driften. Begge har lave vedlikeholdsutslipp sammenlignet med fossilt. 4. Levetid og energitilbakebetaling Vindmøller: Typisk 20–25 år (noen forlenges med oppgraderinger). Energitilbakebetalingstid er kort: 5–8 måneder for moderne turbiner (Vestas-data). Etter det produserer de 50+ ganger mer energi enn brukt i hele livssyklusen.a39893 Kjernekraft/thorium: Reaktorer varer 40–60+ år (med forlengelser). Lengre levetid betyr færre nye anlegg og mindre avfall per kWh over tid. Energitilbakebetaling er

@kaizervonmaanen @JonasNoeland Hvordan

@SirPega @JonasNoeland Vindmøllene kan.

@kaizervonmaanen @JonasNoeland Nei vindkraft kan ikke resirkuleres

@SirPega @JonasNoeland Begge deler. Vindkraft er mindre vedlikehold og alt kan resirkuleres. Og jo mer man gjør det jo billigere metoder finner man

@kaizervonmaanen @JonasNoeland Robusthet er atomkraft ikke vindkraft som må erstattes og fornyes hvert 15-20 år

@SirPega @JonasNoeland Joda, men det gjør Norge mer robuste i fremtiden og det kan være gode inntekter når oljen er borte. Dessuten er mye tilgjengelig elektritet nyttigere for alle. Og subsidier går ned over tid når man får gjort det billigere og billigere.

@kaizervonmaanen @JonasNoeland Subsidier går til himmels nei takk

@JonasNoeland Det stemmer helt sikkert og vi bør bygge kjernekraft. Men vi bør også bygge havvind som ikke er like utviklet og jo mer erfaring jo billigere blir det. Og da har man en unnskyldning til å ha kunnskapen og utstyret fra oljen selv når oljen er over.

@baatpartiet @JonasNoeland Kjernekraften har private sponsorer med kapitalen good 2 go. Venter bare på godkjenning. Så 0 subsidier fra staten

@JonasNoeland ingen sier vi bare skal ha vindkraft. Det er del av en helhet. 5 øre er minimal må jeg si, dessuten er det jo ikke produksjonskostnadene som er problemet i dag. Er markedspris. Samtidig er kostnadene til kjernekraft veldig usikre og man kan raskt opplever enorme overskridelser.