Kim Steve Lyseggen 🏡

Må betale 140 000 i året i formuesskatt for å få lov til å bo i sin egen bolig. Dette er rett og slett sinnssvakt.

Bygård ✅ Fredag skjedde det! 2025 målene ble nådd da jeg fikk budaksept på denne bygården. Feiring skjer etter overtakelse, men med denne treffer porteføljen 40 mill i bruttoverdi. 1. sept 2023 var verdien av porteføljen 4,6 millioner, til sammenligning. 210kvm har blitt til 2200kvm. Selv jeg begynner nå å innse at dette er ganske vilt. Kall meg gjern desillusjonert, men akkurat nå øyner jeg tid til å rekke en bygård til i år. LFG

Hvil i Fred Hobby Vi er samlet her i dag for å ta farvel med deg Far. Det vil si, samlet er kanskje en overdrivelse, alle kunne selvfølgelig ikke prioritere å være her - det er tross alt jobb der ute som skal gjøres. Eiendommer som skal leies ut og bygninger som skal renoveres.

Men noen av oss er her, og jeg har skrevet noen minneord om deg Far. «Du var kanskje ikke den som stilte opp på fotballtreninger, eller fulgte oss til skolen, men arbeidsmoralen den kan ingen ta fra deg! Når de andre fedrene satt på tribunen og så oss spille, kunne jeg trøste meg med at du sikkert jobbet med en deal som kom til å gi 10, eller kanskje til og med 11 prosent yield. … og når jeg scoret mitt første mål, og du var opptatt i telefonen - fant jeg stor trøst i at den samtalen nok er den som gjør at jeg kan få en enda litt dyrere julegave for å kompensere for manglende tilstedeværelse og dårlige samvittighet. Jeg husker at jeg elsket å bygge togbane sammen med deg. At du stort sett var mer opptatt av mobilen var ikke så farlig. Jeg skjønte tidlig at det er leietakere som har spørsmål, og den Twitteren din oppdaterer seg ikke selv. Ingen skal kommer her og si at du ikke var tilgjengelig 24/7 - det gjaldt bare ikke for oss. Der andre fedre brukte helgene sine med familien, var du urokkelig på å komme deg ut og få fikset og gjort klar til en ny uke sånn at du kunne tjene enda mer penger, kjøpe enda flere eiendommer og legge på enda en null på kontoutskriften. Selv om du ikke hadde tid til å lese for meg på kvelden kunne jeg sovne med et smil om munnen - vel vitende om at familieformuen var stadig økende. Når jeg tenker etter kjente jeg deg aldri spesielt godt. Ikke at det er så farlig - jeg fant mange andre mannlige forbilder der ute. At de var betalt av staten som barnehageansatt eller lærere var ikke så nøye for meg. Jeg trodde kanskje du skulle få en knekk når mor gikk fra deg og fikk eneomsorgen for oss barna, men jeg skjønner jo i etterkant at for deg var dette en stor fordel. Nå kunne du jobbe så mye du ville uten at noen skal mase om bursdager, familiemiddager og annet unødvendig kjas. At hjertet til slutt ga opp etter alt stresset og jaget er kanskje ikke så overraskende, men at det skulle stoppe så tidlig hadde vi ikke turt å håpe på. Arven du etterlater deg kommer godt med. Minstemann hadde tross alt stor gjeld etter lang tids narkotikamisbruk, og jeg har allerede bestilt både ny bil og et feriehus i Spania. Avslutningsvis må jeg bare takke deg far for at du jobbet døgnet rundt, og selv om den nye mannen til mamma var den jeg kalte pappa, er det du som har gjort sånn at jeg aldri trenger å jobbe en dag i mitt liv.”

 Teksten er skrevet for et år siden som en påminnelse til meg selv om hvem jeg gjør dette for, og hva som egentlig betyr noe. Tema står seg - Hva er målet ditt? Hva ønsker du å oppnå - og hvem gjør du det for? Jeg heier på deg som ønsker å bygge noe for deg selv og din familie, men på veien kan det være lett å miste fotfeste av hva som virkelig betyr noe, og hvem du gjør det for. Ta vare på deg og dine, og nyt reisen underveis!