John Andersen

@trafikkfrue @matsburaas @MagneBjella Disse ekstra inntektene kan ikke sendes inn i innenriks økonomi uten konsekvenser.

@skrepped @matsburaas @MagneBjella Norge tjener masse på disse hendelsene, og vi som bor her er alle Norge. Spørsmålet er hvordan de ekstra inntektene forvaltes når folk samtidig får høyere kostnader. Så litt ansvar ligger globalt, men litt ligger også i hvordan vi velger å bruke handlingsrommet vi faktisk har.

På et styremøte søndag kveld bestemte Dieselbrølet å angripe hovedstaden, for å vise at de står på kravene for lavere pumpepriser. #dieselbrølet

@trafikkfrue @matsburaas @MagneBjella Når skal vi normenn lære at Staten ikke alltid kan redde oss fra ting som skjer globalt?

@matsburaas @MagneBjella Norge tjener faktisk enorme summer når oljeprisen går opp etter konflikter som i Iran. Men samtidig får folk dyrere drivstoff, mat og høyere rente. Så ja, staten håver inn, men folk merker lite til det.

@GeViOz Norge, i samarbeid med Tyskland, utvikler nå vår egen kapasitet. SpaceX feila mange, mange ganger før de lyktes. Dette er normen for nye aktører.

Hva gjør Norge?

@trafikkfrue Den er innafor

God eller dårlig forbikjøring?

@MatsVestberg Eastwood brukte opp denne type figurer for lenge, lenge siden..

Harry Hole på Netflix er det bare å skru på med en gang! Terningkast 6.

@bjornarr @MagneBjella Penger brukt utenlands får helt andre effekter (på renta) enn om de brukes innenlands.

@MagneBjella Pengene kan hentes fra bistandsbudsjettet. Derver det stort sett bare korrupsjon uansett.

⛽ Kortsiktig effekt – det alle ser Når avgiftene på bensin og diesel kuttes, skjer det noe umiddelbart. Drivstoff blir billigere, og folk får litt bedre råd der og da. Det er lett å forstå, og det er nettopp derfor dette er politisk fristende. Men økonomien stopper ikke ved pumpa. Det som skjer på kort sikt er synlig og konkret, men det er ikke hele bildet. ⸻ 💰 Pengene må komme fra et sted Når staten kutter flere milliarder i avgifter, forsvinner ikke pengene. De må enten hentes inn et annet sted, eller dekkes gjennom økt bruk av oljepenger. Og det er her mange hopper over det viktigste: Det pumpes mer penger inn i en økonomi som allerede går varmt. Det er ikke bare et budsjettgrep – det påvirker hele økonomien. ⸻ 🛢️ Myten om at staten “vasser i penger” Det er blitt populært å si at staten “vasser i penger” fordi vi har oljefondet. Men dette er en grov forenkling som ikke stemmer med hvordan økonomien faktisk fungerer. Oljefondet er ikke en brukskonto politikerne kan tømme etter behov. Det er en langsiktig sparekonto som skal sikre velferden også for fremtidige generasjoner. I statsbudsjettet følger vi handlingsregelen, som betyr at vi kun bruker en begrenset andel av fondet hvert år. Hvis vi begynner å bruke mer hver gang det oppstår politisk press, undergraver vi hele prinsippet som har gjort norsk økonomi robust. Og enda viktigere: Staten er ikke skjermet fra prisvekst. Når drivstoff, varer og tjenester blir dyrere, må også staten betale mer. Sykehus, kommuner, forsvar og samferdsel påvirkes av de samme kostnadsøkningene som resten av samfunnet. Staten har ikke en egen “rabattkanal”. Så nei – staten vasser ikke i penger. Den forvalter fellesskapets ressurser innenfor stramme rammer. ⸻ 🔥 Når økonomien presses – inflasjonen øker Når mer penger settes i omløp, øker etterspørselen. Folk har mer å bruke, og da presses prisene opp. Det er slik inflasjon oppstår. Dette er ikke et politisk standpunkt, men helt grunnleggende økonomi. Når økonomien allerede er presset, vil økt pengebruk ofte forsterke problemet. ⸻ 📈 Renta – der regningen kommer Når inflasjonen øker, gjør Norges Bank det de er satt til å gjøre: De setter opp renta for å kjøle ned økonomien. Og det er her konsekvensene virkelig merkes for folk flest. Ikke nødvendigvis på bensinstasjonen, men på boliglånet. For mange vil det bety at det de sparer på lavere drivstoffpriser, blir mer enn spist opp av høyere renteutgifter. ⸻ ⚖️ To sannheter – men med ulike konsekvenser Opposisjonen har rett i at folk får en lettelse her og nå. Regjeringen har rett i at dette kan gi en større regning senere. Forskjellen er enkel: Den ene siden snakker om dagens utfordringer, mens den andre må ta ansvar for helheten og det som kommer etterpå. Begge perspektivene er reelle, men de peker i ulike retninger. ⸻ 💥 Dette er ikke gratis politikk Dette er ikke gratis penger, og det er ikke slik at staten bare kan “gi litt tilbake” uten konsekvenser. Statsbudsjettet er et regnestykke der hver krone må dekkes inn. Når inntektene kuttes, må det enten kompenseres med kutt andre steder eller med økt pengebruk som igjen påvirker inflasjon og rente. Det er denne sammenhengen som ofte blir borte i debatten. ⸻ 🧠 Kjernen – hva som faktisk virker Det er lett å forstå ønsket om lavere drivstoffpriser. Det er noe folk kjenner på hver eneste dag. Men hvis tiltaket samtidig bidrar til høyere inflasjon og høyere rente, kan det i sum gjøre situasjonen verre. Det som oppleves som en lettelse i dag, kan bli en belastning i morgen. ⸻ 💛 Avslutning – ansvar handler om mer enn i dag Politikk handler ikke bare om hva som føles riktig her og nå, men om hva som faktisk virker over tid. Noen ganger betyr det å si nei til enkle løsninger, fordi man vet at konsekvensene kommer senere. Og det er kanskje det viktigste skillet i denne debatten: mellom det som er populært, og det som er ansvarlig.

@MagneBjella Kablene har vel akkurat nok kapasitet til å forårsake pris-smitte, Magne?

Påstanden om at utenlandskablene «tømmer magasinene» og setter Norge i konstant energiunderskudd, stemmer ikke. Norsk kraftsystem er i utgangspunktet bygget på overskudd av vannkraft over tid, men med store variasjoner mellom år og sesonger. Nettopp derfor er vi koblet til andre land – for å kunne eksportere når vi har mye, og importere når vi har lite. Det er selve definisjonen på forsyningssikkerhet. Kablene styres ikke av andre land, men av markedsmekanismer og norske myndigheter gjennom reguleringer. Når vannmagasinene er lave, begrenses eksporten naturlig fordi prisene i Norge stiger. Det er altså ikke slik at “Tyskland kan tømme magasinene våre” – det er en misforståelse av hvordan systemet fungerer. Det er riktig at økt eksport kan påvirke prisene, og at dette skaper utfordringer for kraftkrevende industri. Det er en legitim politisk diskusjon. Men det er noe helt annet enn å hevde at Norge er i konstant underskudd eller at magasinene tappes ukontrollert. Faktisk bidrar kablene til å stabilisere systemet og redusere risikoen for reell kraftmangel i tørre år. Hvis vi kobler oss fra markedet, får vi ikke automatisk lavere priser og bedre forsyning – vi får et mer sårbart system, større risiko i dårlige år og mindre verdiskaping i gode år. Det er et valg man kan diskutere politisk, men det må gjøres på riktig faktagrunnlag.

@karineisback Flertallet stoler fortsatt på politikere. Dere er i mindretall.

"Politikere må en gang lære både i Norge og andre steder, at de er ikke våre herrer i demokratiene, det skal de være klar over hver eneste dag de våkner og hver eneste kveld de går og legger seg - at de er våre tjenere, de er folkets tjenere. De skal stå i giv akt for oss i demokratiet. Det er noen av dem som tror at de er blitt herrer, men der tar de faktisk feil. Det må de engang lære at de tar feil, ellers er demokratiet bare dillball". - Erik Bye 💞

@TommyTamTiger1 @trafikkfrue Utrolig av @UriksFredrik, etter at han selv fikk smake på gapestokken og aldri lot seg intervjue om sin egen e-post skandale.

FY FLATE FOR EN GJENG! Først lager De sinnsykt mye styr og konspirerer utover alle grenser. Deretter forlanger de at Mette Marit skal fortelle alt hun vet om Epstein. Når Mette Marit omsider stiller opp, og forteller folket det hun husker og vet, så kaller De henne for løgner.

@kathy_h1 @NASAScience_ Speed is created by gravity, or «free falling» type of acceleration. Hence no ripping apart forces.

@NASAScience_ What keeps the Parker Solar Probe from being ripped apart at those speeds?

NASA’s Parker Solar Probe just did it again. ☀️ On March 11th, it completed its 27th close approach to the Sun, flying just 3.8 million miles from the solar surface at a blistering and record-matching 430,000 mph. New data drops March 18: go.nasa.gov/474BFBH