Pål-Henrik Hagen@paalhhagen
Fascinerende tråd under denne posten hvor Kristiansen krangler med @KamillaAslaksen om undervisning om kjønn i norsk skole. Den viser hvor vanskelig det er å trenge gjennom hos akademikerne som er ansvarlig for at dette vanviddet har blitt pensum.
Kristiansens åpning her er den klassiske både-og som er mye av opphavet til kjønnsforvirringen, og som i bunn er et forsvar for relativisme med tilhørende sosialkonstruktivisme. Kjønn er både biologisk og sosialt, sies det, og det lærer barna. I praksis derimot, har skolen og loven uttrykkelig tatt side med den sosiale definisjonen.
Man later som man åpner for "begge", for deretter å kun fremme den ene. Og den fremmes ikke pga. kunnskap, vitenskap eller empiri, men pga et ønske om å være snill mot de som er "annerledes". De vil forandre virkeligheten for å være greie. Noe Kristiansen bekrefter i oppfølgende post, hvor hun moraliserer om at barn med støtte kan stå "åpent fram uten å leve i skyggen av skam".
Og mens hun taper diskusjonen forsøker hun en klassisk avledning – å henvise til byråkratiske prosedyrer om læreplan o.l., som liksom skal vise at biologi er nedfelt der. Men det hjelper jo ikke, når barn OGSÅ lærer at kjønn er et valg. Så kan de liksom velge hva de vil tro på.
Hennes posisjonen viser den fundamentale forvirring om at et fenomen kan VÆRE to ting samtidig, noe som åpenbart ikke er mulig (med mulig unntak for subatomære partikler), og bla. er nedfelt i eldgamle logiske regler som "loven om den ekskluderte midte". I spørsmålet om kjønn er det spesielt tydelig, fordi de to definisjonene er gjensidig ekskluderende. Én definisjon er primær, fundamental, grunnleggende.
Enten er kjønn biologisk, eller det er "sosialt", som i denne debatten koker ned til mentalt/følelsesmessig. Ikke både-og. Som alltid med den postmoderne relativismen, så foretar de bare en omdefinering av ordet "kjønn", og bestemmer seg for at det skal bety en følelse eller "identitet". Men å forandre definisjonen forandrer ikke virkeligheten - fordi språk er ikke magi.
Kjønn ER, primært og fundamentalt, en biologisk, naturlig kategori, og alt annet om det springer derfra. Én av mange måter dette viser seg, er i grunnleggende fysiologi, som at kvinner er fysisk svakere enn menn på gruppenivå. Derfor eksisterer f.eks. kvinneidrett. Hvis kjønn faktisk var "sosialt", så ville f.eks. ikke kjemisk og kirurgisk behandling vært nødvendig for å "forandre" kjønnet. Det ville holdt med en tanke. Men det gjør det selvfølgelig ikke. Ingen kan BLI et annet kjønn, bare nærme seg en etterligning med teknologisk og kjemisk manipulasjon.
Kjønn viser seg også i umiddelbar sansning, i en instinktiv gjenkjennelse alle gjør, fundert i urgamle prosesser. Alle ser kjønn automatisk, ikke bare ved det åpenbare som kjønnsorganer, men ved en hel rekke kjennetegn som oppfattes helt uten refleksjon. Og noe av det som gjør kjønnsideologien totalitær og sinnssyk, er at de vil tvinge deg til å overse disse primale instinktene og erstatte dem med radikal teori.
